Mathildes norskblogg

Nyrealismen

2010-03-14T10:36:00.000-07:00

1. Hvilken litterær skikkelse forestiller statuen på bildet?
- Skikkelsen skal forestille An Magritt som bodde på Røros. Hun er en fiktiv person og er hovedpersonen i Johan Falkbergets roman Nattens brød (1940-1959) som er et firebindsverk.

2. Forklar begrepet ”tradisjonalisme”.
- Tradisjonalisme er en sterk tilknytning til, eller en sterk vilje til å holde på tradisjoner. Den tradisjonelle kulturen bryter ikke bevisst med de eksisterende uttrykksformene, men bruker dem og utvikler dem videre.

3. Hva kjennetegner nyrealismen fra de første tiårene på 1900-tallet?
- I det første tiåret av 1900-tallet skjedde det et generasjonsskifte blant norske forfattere. Ibsen, Bjørnson, Kielland, Skram, Lie og Obstfelder, som alle hadde satt et sterkt preg på kulturlivet, døde mellom 1900-1910. Nå debuterte nye forfattere. Det de videreførte var den realistiske tradisjonen fra 1800-tallet.

4. Presenter tre av forfatterne på side 157−163 og vis til tekster av dem i tekstsamlingen.

- Sigrid Undset: (1882-1949): Undset ble født i Danmark i 1882. Hun var imot nazismen og ga sitt engasjement i jødenes skjebne under 2 verdenskrig. Hun måtte rømme fler ganger for å ikke bli tatt av nazismen. ’’Men mennesket hjerter forandres aldeles intet i alle dager’’ Er et litterært verk som kommer fra ’’Fortellinger om kong Arthur og ridderene av det runde bord. ’’

- Johan Falkberget (1879-1967): Han ble født på gården Falkberget i Røros kommune, og begynte sin yrkeskarriere som gruvearbeider. Han en kjent som en norsk forfatter, gårdseier og stortingsrepresentant. I mange av hans romaner skildrer han arbeidernes arbeidsvilkår i gruvesamfunnet. Han er kjent som forfatteren bak Den fjerde nattevakt (1923) fra trebindsverket Christianus Sextus, og firebindsverket Nattenes brød (1940-1959), hvor kjærlighetsdrama er sentralt.

- Knut Hamsun (1859-1952) ble født i Vågå. Han regnes som en av det 20. århundres mest innflytelsesrike litterære stilister, og står for opphavet til den moderne roman. Han startet tidig å skrive, og det sies at gjennombruddet hans var da han kom med romanen Sult i 1890. Da Knut Hamsun viste sin interesse i nazisme, var det mange som vendte ryggen og sluttet sin begeistring for diktene hans. Han skrev en rekke litterære verker en av de var ’’Markens Grøde’’ i 1917.

5. Hvordan vil du plassere de tre forfatterne i forhold til det moderne prosjektet?
- Det moderne prosjektet er kjent som en tid hvor man gikk fra at man var bundet til en spesiell skrivestil, til å bli et mer moderne og fri tid hvor forfatterne skrev mer åpent. Hamsun, Falkberg og Undset er alle kjent for å skrive modernistiske verk. De var opptatt av å skrive frie verk og fulgte derfor opp den modernistiske skrivemåten.

Kilder:
http://nn.wikipedia.org/wiki/An-Magritt
http://www.karlehenrik.com/johan_1.jpg

Rolf Jacobsen - "Landskap med gravmaskiner"

2010-01-31T12:44:00.000-08:00

Rolf Jacobsen (1907-1994)

Landskap med gravemaskiner

"De spiser av skogene mine.
Seks gravemaskiner kom og spiste av skogene mine.
Gud hjelpe meg for en skapning på dem. Hoder
uten øyne og øynene i baken.
De svinger med kjeftene på lange skaft
og har løvetann i munnvikene.

De eter og spytter ut, spytter ut og eter,
for de har ingen strupe mer, bare en diger
kjeft og en rumlende mave.
Er dette et slags helvete?

For vadefugler. For de altfor kloke
pelikaner?

De har blindende øyne og lenker om føttene.
De skal arbeide i århundrer og tygge blåklokkene
om til asfalt. Dekke dem med skyer av fet ekshaust
og kald sol fra projektører.

Uten struper, uten stemmebånd og uten klage."

Fra Hemmelig liv (1954)

Rolf Jacobsen:
Rolf Jacobsen (1907-1994) var ein norsk lyrikar og journalist, og regnast som ein av Noregs største lyrikarar. Forholdet mellom natur og teknikk stod veldig sentralt i hans forfattarskap, noe man kan sjå i diktet ”Landskap med gravmaskiner”. Dette diktet er frå diktsamlinga ”Hemmelig liv” frå 1954.

Analyse av diktet:
I diktet ser man korleis ny teknologi øydelegg naturen, ved å erstatte den med kunstige alternativ som asfalt, og ved forureining av lufta med all eksosen. Dette ser vi tydelig i begynninga av diktet, med beskrivinga av korleis maskiner skapt av ny teknologi graver seg gjennom og øydelegg jorda.
”Landskap med gravmaskiner” er skrevet utan rim, og består av strofer av ulik lenge. Dette kan være for å kunne vise klarere poenget i teksten. Jacobsen beskriv gravmaskinene med skapningar som et og et, men som ikkje kan svelga, og difor aldri blir mette. Han samanlikne gravmaskinene med vadefuglar, deriblant pelikanar, med store nebb og lang hals, og så grådige at de samlar meir enn de treng.
Vendepunktet i diktet er når det går opp for forfattaren kva som skjer med enga. Dette kan vi sjå ved at han skriver at maskinene kommer til å fortsette med øydelegginga av naturen i evig tid, ved å forvandle sol, skyer og blåklokker til eksos og asfalt.

http://no.wikipedia.org/wiki/Rolf_Jacobsen

Modernismen og Knut Hamsun

2010-01-24T11:21:00.000-08:00

Gjør kort rede for særtrekk ved modernismen som litterær retning.
- Forfattere i modernismen brøt gjerne med tradisjonelle uttrykksformer, og var preget av eksperimentering, kunstnerisk frigjøring og fremtidstro. Modernismen betegner et totalt brudd med alle stilepoker i datiden.
Knut Hamsun:
1. Hva er bakgrunnen for at forfattere og kunstnere bryter med tradisjonell form rundt 1890?
- Bakgrunnen for dette er at enkelte forfattere og kunstnere begynte å uttrykke skepsis, angst og pessimisme overfor samfunnsutviklingen. De følte seg fremmedgjorte i verden som de opplevde som kald og kaotisk.
2. Gi en kort presentasjon av Knut Hamsun:
- Knut Hamsun regnes som en av det 20.århundrets mest innflytelsesrike litterære personer, og står for mange som personen bak opphavet til den moderne roman. Gjennom sin 70 år lange karriere skrev Hamsun (1859-1952) romaner, diktsamlinger, noveller, skuespill, reiseskildringer, essay og debattartikler. Han er mest kjent som mannen bak Sult (1890). For Markens Grøde (1917) ble han belønnet med Nobelprisen i 1920.
3. Hva er bakgrunnen for betegnelsen nyromantiker på Hamsun?
- Hamsun er en nyromantiker fordi tekstene hans var fulle av natur og følelsesskildringer. Han skrev også subjektivt, som var typisk for nyromantikere, som forklarte hvordan han så ting i sitt eget hode.
4. Presenter romanen Sult:
- Romanen Sult er skrevet i jeg-form, og handler om en mann som prøver å livnære seg som forfatter i Kristiania. Han lever på sultegrensen, men prøver konstant å holde verdigheten oppe. Hver gang noe holder på å gå galt for han, og han er sikker på at hans skal dø av sult eller bli gal, er det noe som redder han. Boken handler om hovedpersonens refleksjoner, stemningsliv, fantasier og uforutsette innfall.
5. Pek på modernistiske trekk i romanen Sult:
- I romanen Sult uttrykker hovedpersonen skepsis og angst. Romanen virker kald og dyster. Modernisme legger vekt på menneskenes evne til å forandre eller forbedre sine omgivelser. Hovedpersonen i romanen sulter konstant, noe som gjør at han innbiller seg hendelser som ikke har skjedd. Et eksempel på dette er episoden hvor han møter en dame på gaten, som han sier har mistet en bok, når dette ikke er tilfellet.

Kilder:
http://no.wikipedia.org/wiki/Knut_Hamsun
http://no.wikipedia.org/wiki/Sult_(roman)
http://www.skoleforum.com/stiler/artikkel/det.aspx?id=5212
http://no.wikipedia.org/wiki/Litter%C3%A6r_modernisme

Knud Knudsen

2009-12-14T00:19:00.000-08:00

Han var personen bak fornorskingen av det danske skriftspråket. Nå kjent som bokmål (rikmål).
Han skrev en rekke språkartikler der la han fram sitt språksyn og drøftet endringer han mente skulle gjennomføres. Han hadde liten tro på at Ivar Aasen og hans landsmål kunne gjennomføres.

Står for:
• Fornorske det danske språket
• Tilhenger av langsom og gradvis endring av skriftspårket.
• Var for samnorsk (sammenslåing av riksmål og landsmål)

Argumenter:
• Mente det var urealistisk å tro at det norske folk ville ta ibruk et skriftspråk som ikke bygde på noe eksisterende talemål. (aasen: et nytt skriftspråk i grunnlag av de norske dialektene )
• Bjørnstjerne bjørnson prøvde seg som landsmåls dikter, men gikk over til riksmål fordi landmål var for vansklig for han å lære, man mistet troen på aasens prosjekt og stiftet senere norsk riksmålsforbund.

Han la inn forslag til et rettskrivnings reform som gikk i hovedsak på å fjerne stumme bokstaver f.eks miil ble til mil og muus ble til hus. Fremmedord ble forenklet f.eks philosoph ble til filosof.
Han var drivkraften bak fornorskingen til riksmålet og var nøkkelperson bak det moderne bokmål.

Ibsen og knudsen var de norske representantene som i 1869 reiste til det skandinaviske rettskrivning i stokkholm, her la de inn norskag som senere har blitt innført i det skandinaviske språk:
1. Latinske bokstaver, ikke gotiske
2. Små bokstaver i substanti v
3. Innføring av bokstaven å istedet for aa.

Ivar Aasen:
• Foretrakk dansk istedet for landsmål da han selv skrev dagbøkere og brev.

Kilder: Grip Teksten (Dahl, Engelstad, Halvorsen, Jemterud, Torp, Zandjani) Aschehoug 2005.
http://www.norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/fuv/holein/Knudsen1.jpg

Norsk språkhistorie på 1800-tallet:

2009-11-22T13:10:00.000-08:00

1. Pek på sammenhengen mellom språk og nasjonsbygging: På 1800-tallet var det nasjonsbygging mange steder i Europa, og språket var en viktig del i etableringen av den nasjonale identiteten. På denne tiden hadde Norge et dansk skriftspråk, og ettersom språk var det fremste kjennemerket i en nasjon ville Norge ha sitt eget talespråk og skriftspråk.

2. Hvem var morsmålets ”bestefedre” og hvilke språksyn sto de for? Nevn en sentral dikter som støttet hver av dem, og forklar hvordan.
J.A. Hielm og P.A. Munch var morsmålets ”besteforeldre”. Hielm ville fornorske dansken, men mente at norske ord forsiktig kunne brukes i dansken. Henrik Wergeland støttet Hielm, som brukte norske ord og uttrykksmåter i diktningen sin. Munch sto for et skriftspråk som var basert på en enkelt ”rein” dialekt og en skrivemåte som tydelig kunne vise slektskap med norrønt.

3. Forklar hvilken betydning Asbjørnsen og Moes eventyrsamlinger har hatt for utviklingen av det norske bokmålet.
Asbjørnsen og Moe har hatt stor innvirkning på utviklingen av det norske bokmål. De skrev fortellingene sine på dansk, men endret stilen ved muntlig fortelling. I fortellingene skrev de ofte med norske ord og uttrykk.

4. Finn ut hva som er spesielt norsk eller muntlig uttrykksmåte i de ord og uttrykk som er kursiverte i følgende eventyrtekst, og finn talemålsfjerne uttrykk i rammefortellingen:

”Søvnen vilde nu gjøre sin Ret gjældende, og Samtalen begyndte at gaa i Staa. Men i den Tilstand vi vare, tørre paa den ene Side som vendte mod Ilden, og vaade paa den anden, holdt jeg det for mindre raadeligt at overgive seg til en Slummer, hvoraf man ufeilbarlig skulde vaagne med hakkende Tænder og stive Lemmer.
Jeg skjænkede derfor mine Fæller en Dram, tente min Pibe og opfordrede dem til at holde sig vaagne ved at fortælle noget.
Elias fortalte mange Historier, om hvorledes Nissen hadde huseret i Sandungen i gamle Dage, og paastod at det endnu var Blodflækker i Stalden der, efter at den en natt havde slaaet i hjel den hvide Hesten til Paal Sandungen; om hvorledes de stod i Vinduerne og saa, at han skrabede Saltet paa Hellen fra de andre Hestene til Kjæledyret sit, om gamle Jo Hakkloen, som havde Tjenestejente sammen med Huldren; om Lukas Finne, som havde boet i Fortjærnbraaten og kunde saa meget at han frelste Jorden sin for alle Slags Udyr, saa aldrig noget Kreatur blev slaaet eller revet for ham, - og meget mere, som havde tildraget sig i Nordmarken i gamle Dage.”

P. Chr. Asbjørnsen: En Nat i Nordmarken (1842)

5. Tegn et portrett av Knud Knudsen og gjør greie for språksynet hans. Hvilke diktere støttet og tok i bruk fornorskingslinjen? Finn teksteksempler.
Knud Knudsen lagde ikke noe helt nytt skriftspråk. Han mente at man ikke kunne tro at man kunne få det norske folket til å bruke et skriftspråk som ikke bugde på en talemåte som allerede eksisterte. Knudsen ville bygge på den norske uttalen av dansk. Knudsen kalles ofte for bokmålets far ettersom det er han som står bak fornorskingen som idag er kjent som bokmål eller riksmål. Ivar Aasen var en av de som støttet Knudsen.

6. Tegn et portrett av Ivar Aasen og gjør greie for språksynet hans. Hvilke diktere støttet og tok i bruk Landsmålet? Finn teksteksempler.
Ivar Aasen brukte mesteparten av sitt voksne liv til å skape et helt nytt skriftspråk, det som idag er kjent som nynorsk. Skriftspråket var bygd på dialektene. Aasmund Olavsson Vinje, Jan Prahl, Bjørnstjerne Bjørnson og P.A. Munch var diktere som støttet Aasen i sitt arbeid.
7. Forklar Knudsens slagord: ”Gradvishetens vej, ikkje bråhastens vej”.
Med dette slagordet mente Knudsen at man skulle gå gradvis frem med det nye skriftspråket, ved at man skulle bygge det norske språket på et språk som allerede eksisterte. Han mente det var å gå ”bråhastens vej” ved å lage et helt nytt skriftspråk.

8. Gjør greie for rettskrivningsmøtet i Stockholm i 1869. Hva var bakgrunnen, hvem deltok og hva ble resultatet?
Rettskrivningsmøtet i Stockholm ble det lagt frem flere reformer, og flere av dem har senere blitt gjennomført i alle de skandinaviske språkene. Bakgrunnen for møtet i Stockholm var den språklige skandinavismen, hvor det språklige ga utslag i arbeid for å minske avstanden i skrivemåten mellom de to skandinaviske skriftspråkene, dansk og svensk. I dette møtet deltok bl.a Knudsen og Ibsen som norske representanter. Resultatet ble latinske i stedenfor gotiske bokstaver, små bokstaver i substantiv og innføring av bokstaven å i stedenfor aa.
9. Hva gikk jamstillingsvedtaket i 1885 ut på?
Jamstillingsvedtaket gikk ut på ” om at træffe fornøden Forføining til at det norske Folkesprog som Skole- og officielt Sprog sidestilles med vort almindelige Skrift- og Bogsprog”. Dette er et av vedtakene som førte til at nynorsk, landsmål, ble offisielt språk i Norge ved siden av det tradisjonelle standardspråket i Norge, riksmål.
10. I 1878 ble det vedtatt at ”Undervisningen i Almueskolen saavidt muligt skulle meddeles paa Børnenes eget Talesprog”. Hva var grunnene til det?
Grunnene til dette var at det ville bli mye lettere for eleve å lære når det fikk høre og bruke sitt eget talemål. Det var vanskelig ettersom skriftspråket var på dansk, mens talemålet var norsk. Høytlesning ville derfor bli et problem, og det ble senere bestemt at klokkerdansken ikke lenger skulle gjelde som opplesningsmål heller.

Kilder:
http://www.skoleforum.com/stiler/rapport/det.aspx?id=5823
http://no.wikipedia.org/wiki/Ivar_Aasen
http://no.wikipedia.org/wiki/Jamstillingsvedtaket
http://www.caplex.no/media/magasinbilder/spraak/aasen.jpg

Henrik Ibsen

2009-11-01T14:05:00.001-08:00

1. Henrik Ibsen ble født 20 mars 1828 i Skien og døde 23 mai 1906 i Kristiania. Han var en norsk dramatiker og har i senere tid påvirket en rekke kunstnere rundt om i verden. Ibsen blir omtalt som det moderne dramas far.
Ibsen vokste opp i en velstående familie, men da han var 8 år gikk faren konkurs. Ibsen måtte selv ut å arbeide som 15 åring, og flyttet derfor hjemmefra. Ibsen levde mange år i utlandet, bl.a i København, Italia og Tyskland, hvor han skrev mange av sine mest kjente verker. Verkene hans ble sendt til teater hvor de ble dramatisert. Etter William Shakespeare regnes Ibsen som den nest mest spilte dramatikeren i verden, med sine kjente storverk ”Peer Gynt” og ”Kejser og Galilæer”.
2. Livet til Henrik Ibsen kan deles inn i 3 faser innenfor forfatterskapet:
- Historiske dramaer, idedramaer og dikt: Brand og Peer Gynt. Her vil Ibsen skildre virkeligheten så realistisk som mulig.
- Borgelige samtidsdramaer og realistiske dramaer: Et dukkehjem og Gengangere. Her tok Ibsen opp kvinneundertrykkelse og et samfunn uten rettigheter.
- Psykologiske dramaer: Vildanden og Fruen fra havet. Her skrev han om mennesket som individ, og han ville ha bort hindringer om hindret mennesker i å utfolde seg.

3. ”Den restrospektive metoden”: er en fortellermetode som bl.a brukes i skjønnlitteratur, film og teater. Denne metoden betyr at man får et tilbakeblikk på det som har skjedd i fortiden, og som ligger til grunne for handlingen i nåtiden. Ibsen bruke denne metoden i nesten alle sine skuespill , og den var selve forutsetningen for de realistiske, kritiske samtidsdramaene. Eksempel fra Villanden er når Hjalmar forteller barndomsvennen Gregers om hvordan han møtte sin kone Gina.

Kilder:
http://www.swinepalace.org/2009.2010/DollsHouse/ibsen.jpg
http://no.wikipedia.org/wiki/Retrospektive_teknikk
http://denkulegeita.blogspot.com/2009/01/henrik-ibsen.html

Det moderne gjennombruddet

2009-10-19T04:29:00.000-07:00

1. Litteraturens program: Georg Brandes mente litteraturen måtte kritisere og avsløre gammeldagse holdninger for å vekke debatt i samfunnet. Han skrev programformuleringen i perioden kritisk realisme. Hvis litteraturen skrev det som var sant, var den moderne, mente Brandes. Han mente at Norge hadde flere fremskritt, men at tradisjon og mønstre i holdninger til bl.a ekteskap, kvinner og religiøse spørsmål hang igjen. Han ville ha en forandring på dette, for å få disse spørsmålene under debatt i samfunnet.

2. Realismebegrepet: Vi ser naturalismen som en del av realismen fordi begge ville øve samfunnkritikk og tok et oppgjør med romantikken. Begge ville skildre samfunnet slik at nød, understrykkelse og urettferdighet ble avslørt.

Realistene ble oppfattet som optimistiske, ettersom de mente at menneskene har en vilje, og at de kan velge ansvar og moral. Naturalistene mente at menneskelivet er bestemt av arv og miljø, og de skulle skildre virkeligheten så nøyaktig som mulig. Litteraturen ble oppfattet som pessimistisk.

De hadde forskjellig skrivemåte, ettersom realistene ville ”avdekke virkeligheten”, mens hos naturalistene skulle ”hele sannheten” fram.

3. Bjørnstjerne Bjørnson: Bjørnsterjene Bjørnson var et samfunnsmenneske og forfatter, og han mente det var alle menneskers plikt ”å arbeide for virkelig likhet, virkelig frihet og virkelig opplysning.”Dette er nøkkelord for livet og diktningen hans gjennom livet.

4. Faderen: I novellen Faderen, kommer realismen til uttrykk ved at menneskene kunne gjøre de rette valgene. Realismen handler om å være optimistiske og ha fremtidstro, noe faren i novellen har. Realistene ønsket å formidle en virkelighet, som er mest mulig sann og troverdig. Handlingen skjer kronologisk, karakterene har personligheter og er troverdige i samtiden.

Kilder:
http://no.wikipedia.org/wiki/Realisme_(litteratur)
http://img.nrk.no/img/426430.jpeg

Det moderne prosjektet

2009-10-12T03:06:00.002-07:00

1. Hvem mente hva?
Lag en oversikt over hvordan disse personene har bidratt med ideer til det moderne prosjektet Bruk lærebokteksten og tekster fra tekstsamlingen.

a. John Lock:
Empirisme: Han var en av dem som først formet ideene bak det moderne prosjektet, bla i sine arbeid hvor han tar opp de grunnleggende spørsmålene. Han var en filosof som mente at kunnskap må bygge på erfaring og sansing.

b. Jean-Jacque Rousseau (tekst side 333) :
Folkesuvernitetsprinsippet : Moderne grunnlover byggere på folkesuverintetsprinsippet. Han mente at folket skulle ha mest makt, men han foreslår et samfunn der individuelle hensyn må vike for fellesskapet. Han mente også at allmenviljen skal sikre frihet til alle individer.

c. Voltaire (tekst side 331):
Deisme: Han anerkjente Gud som skaper, men at Gud ikke åpenbarer seg eller styrer verden. Deismen innebærer at ingen ting er forutbestemt, og menneskene har mer frihet til å styre verden og egne liv.

d. Denis Diderot: Han var redaktør av den første moderne encyklopedi. Gjennom 35 bind skrev han om mange liberale og progressive ideer. Hans mål var å ”forandre den tradisjonelle måten å tenke på”, og han skerv om kunnskap og holdninger til bla Voltaire og john Locke.

e. Ludvig Holberg (tekst side 329): Ludvig Holberg brukte innholdet i fortellingene sine som på en indirekte måte var kritikk av det samfunnet han levde i. Han var kritisk til å pugge religiøse forklaringer på skolen som ikke var forståelige, og mente at det var nyttigere fag man kunne lære.

f. Henrik Wergeland (tekst side 337): Han var for religionsfrihet og toleranse, og jobbet for å få omgjort ”Jødeparagrafen” i Grunnloven. Han var en del av venstreromantikken, som ønsket frigjøring for både mennesker og nasjoner.

g. Charles Darwin:

Darwinisme: Anerkjent naturvitenskapmann, og skrev bla Artenes opprinnelse. Han er også kjent for sitt arbeid innefor systematikk, økologi og paleontologi.

Kilder:
http://www.spaceandmotion.com/Images/philosophy/john-locke.jpg
Spenn, s. 10-39
http://no.wikipedia.org/wiki/Denis_Diderot
http://no.wikipedia.org/wiki/Charles_Darwin

Kildekritikk oppgave 7-9

2009-09-20T12:38:00.001-07:00

Det vanskeligste å gjennomføre av dette, var å putte inn fotnoter etter avsnittet jeg har skrevet inn i teksten, ettersom jeg ikke vet hvor man finner det i Microsoft Word.

Det er pålitelige kilder, ettersom teksten som vi har brukt er et sitat fra noe en person har sagt eller skrevet, og vi har lagt ut linken til siden i boken eller nettet vi har brukt nederst på siden.

Kildebruk kan være et problem i oppgaver, bl.a fordi man må være sikre på at kildene er riktige og stemmer med fakta. Det som er fint med kilder, er at man kan vise tilbake til tekster man har skrevet i skolearbeidet og man kan se på flere kilder for å finne ut riktig fakta.

Fordypningsoppgaven

2009-09-20T12:36:00.000-07:00

Til nå har jeg fått lest ferdig romanen jeg skal skrive særemne om. Jeg har også fått sett filmen, og kan nå begynne å skrive adaptasjon.

Adaptasjon - Den siste revejakta

2009-09-13T13:19:00.001-07:00

Boken ” Den siste revejakta ” starter med en introduksjon av personer og miljø. Boken er skrevet i 1. person, og vi får derfor se historien gjennom hovedpersonens øyne. I det første kapittelet ser man frem i tid, og man får et innblikk av hva som har hendt med hovedpersonen etter handlingen i boka. Dette er blitt fjernet i filmen, og jeg tror dette er fordi innledningen i boken hadde blitt for lang, og litt forvirrende hvis man hadde hatt det på film.
Filmen begynner derimot rett på sak, og går rett til hovedpoenget i filmen. De har fått med en veldig detaljert beskrivelse av hasj-kjøpet, noe som vises ganske likt både i bok og film. Det tror jeg er fordi det er både hovedtema og hovedpoenget i boken, og derfor viktig på filmen.
Den største endringen fra boken til filmen, er mengden av beskrivelse på bl.a personer og miljø. I boken skildrer de bl.a miljøet i Oslos gater en tidlig morgen, noe som ikke blir vist på filmen.

Bilde:
http://www.dvdarkivet.no/quiz/images/189/189.jpg

Fordypningsoppgaven

2009-09-07T04:39:00.000-07:00

Til fordypningsoppgaven i norsk har jeg valgt å skrive om roman/filmoppgaven, og sammenligne boken "Appelsinpiken" av Jostein Gaarder, til filmen "Appelsinpiken". Jeg har til nå lest kapittel 1 og 2.

Blogg: Siste Blogg 07/08

2008-05-30T00:33:00.000-07:00

I det siste halvåret har vi hatt i oppgave å skrive i blogg én gang i uken. Vi fikk forskjellige temaer, men også ganger hvor vi kan skrive om det vi selv vil. Jeg syntes det var interessant å jobbe med bloggen i norsken, fordi vi har skrevet om mange forskjellige emner, og gitt mange forskjellige synspunkter og lært å reflektere. Den har nok ikke blitt så personlig som en blogg vanligvis er, men man har fått frem meningene sine. Dette er også argumenter for at blogging gir bedre læring. Jeg tror at folk får utfoldet seg mer, og sagt mer hva de mener ved blogging, noe som er viktig ved læring.

Kilde til bilde:
http://inorden.org/wp-content/uploads/2007/10/blog_screendump.jpg

VG

2008-04-25T03:05:00.000-07:00

Verdens Gang (VG)

Jeg har valgt å blogge om nettstedet vg.no. Det er fordi at jeg syntes dette er den største og mest innholdsrike nyhetsnettstedet på norsk. Her finner du de fleste nyhetene innenfor landet, og en del om ting som har skjedd andre steder i verden. VG er veldig oversiktelig, og det er alltid de nyeste nyhetene som står på toppen. Den er oversiktelig, og er alltid en av de første til å publisere nyheter.

Jeg liker VG veldig godt, og jeg anbefaler andre å lese nyheter der.

Idyll

2008-04-10T13:15:00.000-07:00

Av: Postgirobygget

Sangen ”Idyll” handler om idyllen man opplever i løpet av sommeren, og alle de tingene man lengter etter resten av året. Man får en varm følelse av å høre på den, og den beskriver norsk sommer på sitt beste. Sangen er skrevet mye på rim, som for eksempel at siste ord i setningen ofte ender ganske likt som ordet i setningen før. De har brukt en del språklige bilder, noe som gjør at det er lett å skjønne hva sangen prøver å fortelle oss. De beskriver veldig tydelig stemningen, og tingene som skjer. Sammenhengen mellom bilde og tekst er bra, og man kan se for seg klare bilder av det som skjer. Personlig liker jeg sangen kjempegodt, og jeg mener at det er den beste norske sommersangen.

Kilder:http://artists.letssingit.com/postgirobygget-lyrics-idyll-zk78kj7 http://www.grette.no/Uploads/Newsletter/sommer2.jpg

"Mannen som elsket Yngve"

2008-03-27T04:34:00.000-07:00

Tittel: ”Mannen som elsket Yngve”
Spilt inn i år: 2007
Sjanger: Drama
Lengde: 1t og 39 min
Aldersgrense: 11 år

Filmen ”Mannen som elsket Yngve” er en film av Stian Kristiansen. Det er en norsk dramafilm, med Ida Elise Broch, Rolf Kristian Larsen, Ole Christoffer Ertvaag og Arthur Berning i hovedrollene.

Filmen finner sted i november 1989 i Stavanger. Det var på denne tiden Berlin-muren falt, noe som blir gjentatt mange ganger gjennom filmen. I filmen møter vi Jarle Klepp og hans venner. Før Jarle møter kompisen Helge var han en upopulær og stille gutt, som følte seg annerledes enn de andre i klassen. Jarle og Helge danner ”Mattias Rust Band” sammen med en kompis til, og begynte å lage musikk. Jarle ble sammen med den populære Katrine, og etter en stund følte han at livet var på topp. Så en dag begynte det en ny gutt i klassen. Han het Yngve.

http://www.filmweb.no/sandvikakino/incoming/article155242.ece
http://no.wikipedia.org/wiki/Mannen_som_elsket_Yngve_%28film%29

http://data.filmbyen.net/images/yngve_pic2.jpg

Millennialsenne

2008-02-25T02:14:00.000-08:00

Jeg valgte å kommentere artikkelen fra Dagbladet om millennialsene, oss født mellom 1980-1995.

Jeg syntes artikkelen var bra skrevet, og ganske morsom til tider. Det eneste er at de skriver som om dette gjelder alle, selv om det selvfølgelig er mange som ikke er sånn også. De setter folk i bås. Det er ikke alle som tror at man kan gjøre hva man vil i livet, og alle er heller ikke så egoistiske som artikkelen skal ha det til. For å få de jobbene man vil ha, kreves det å være god på skolen, og gode karakterer på skolen.

Kilder:
http://www.dagbladet.no/magasinet/2008/02/11/526545.html

Vanskelig i norskfaget

2008-02-14T05:43:00.000-08:00

Blogg-oppgaven for denne uken er å skrive om hva man syntes er vanskeligst i norskfaget. Vi skal skrive hva man må kan gjøre for å bli bedre i det, og hva læreren kan gjøre for at vi skal få det til.

Det vanskeligste i norskfaget, synets jeg blant annet er nynorsk, og da tenker jeg spesielt på grammatikkdelen. Det er vanskelig fordi det er vanskelig å finne ut hva slags kjønn ordet er skrevet i, og da vet man ikke hvordan man skal bøye det. Bøyingen av ordet er ikke alltid like logisk, så det man selv syntes høres riktig ut, stemmer som oftest ikke.

For eksempel: Ein skule - skula/skulen - skuler - skulane.

En annen vanskelig ting er tekstanalyse. Det er vanskelig fordi man ikke alltid klarer å finne de riktige hovedpoengene og bra argumentene for og imot.

Det jeg kan gjøre med dette, er å lese mer nynorsk, blant annet bøker, og gå igjennom ark vi har fått. Med tekstanalyse delen er jeg ikke helt sikker på hva jeg kan gjøre for å forbedre meg

Jeg vet ikke helt hva læreren kan gjøre for at vi skal bli bedre i grammatikk, men han kan gå igjennom hva man burde ha med i en tekstanalyse.

Ellers syntes jeg norskfaget er greit, og ikke veldig vanskelig.

Sammenligninger av blogger.

2008-02-07T04:00:00.000-08:00

Oppgaven vi fikk for uke 5 var å sammenligne tre blogger, hvorav to var plukket ut for oss av læreren mens den siste kunne vi velge selv.

De tre bloggene jeg har sett på er:

http://annesnorskblogg.blogspot.com/ (Anne M. Holmen)

http://www.oslostil.com/ (Oslostil)

http://www.vgb.no/20075 (Petter Solberg)

Det var ganske store forskjeller på disse tre bloggene. For mens Annes blogg og Oslostil-bloggen var veldig oversiktlige og ryddige, var Petter Solbergs blogg mer rotete. Dette har sikkert også noe å gjøre med at Petter Solbergs blogg har veldig mange linker, mens de to andre hadde færre linker. Alle bloggene (spesielt Petter Solbergs blogg og Oslostil-bloggen) har bra funksjon. De har foreksempel kalendre som du kan gå inn på, og der er spesielt Petter Solbergs blogg bra. Hos han kan man gå inn å lese blogger han har skrevet for flere måneder siden.

Som sagt så er Solbergs blogg litt uoversiktelig, noe som gjør at jeg har mer lyst til å lese Annes blogg og Oslostil bloggen. Oslostil -bloggen har også en veldig oversiktelig forside med lite på, i tillegg til at det har glade farger som hvitt og rosa. Dette gjør at man får lyst til å lese den. Annes blogg er det ikke så mye å lese på ennå, men det er jo fordi hun ikke har hatt den så lenge. Foreløpig ser den veldig bra ut.

Velkommen til min blogg!

2008-01-25T03:30:00.000-08:00

Vi har fått i oppgave å lage en blogg, som man gjevnlig må oppdatere. Loggen skal skrives på en gang i uka (etter hver norsktime) gjennom hele semesteret. Temaet for loggen er norskfaget, og vi får derfor ikke lov til å skrive om noe annet..

På slutten av semesteret får vi en karakter etter hvor ofte vi har skrevet inn og etter hvor bra bloggene våre er.
annet.