Norsk språkhistorie på 1800-tallet:

1. Pek på sammenhengen mellom språk og nasjonsbygging: På 1800-tallet var det nasjonsbygging mange steder i Europa, og språket var en viktig del i etableringen av den nasjonale identiteten. På denne tiden hadde Norge et dansk skriftspråk, og ettersom språk var det fremste kjennemerket i en nasjon ville Norge ha sitt eget talespråk og skriftspråk.

2. Hvem var morsmålets ”bestefedre” og hvilke språksyn sto de for? Nevn en sentral dikter som støttet hver av dem, og forklar hvordan.
J.A. Hielm og P.A. Munch var morsmålets ”besteforeldre”. Hielm ville fornorske dansken, men mente at norske ord forsiktig kunne brukes i dansken. Henrik Wergeland støttet Hielm, som brukte norske ord og uttrykksmåter i diktningen sin. Munch sto for et skriftspråk som var basert på en enkelt ”rein” dialekt og en skrivemåte som tydelig kunne vise slektskap med norrønt.


3. Forklar hvilken betydning Asbjørnsen og Moes eventyrsamlinger har hatt for utviklingen av det norske bokmålet.
Asbjørnsen og Moe har hatt stor innvirkning på utviklingen av det norske bokmål. De skrev fortellingene sine på dansk, men endret stilen ved muntlig fortelling. I fortellingene skrev de ofte med norske ord og uttrykk.


4. Finn ut hva som er spesielt norsk eller muntlig uttrykksmåte i de ord og uttrykk som er kursiverte i følgende eventyrtekst, og finn talemålsfjerne uttrykk i rammefortellingen:

”Søvnen vilde nu gjøre sin Ret gjældende, og Samtalen begyndte at gaa i Staa. Men i den Tilstand vi vare, tørre paa den ene Side som vendte mod Ilden, og vaade paa den anden, holdt jeg det for mindre raadeligt at overgive seg til en Slummer, hvoraf man ufeilbarlig skulde vaagne med hakkende Tænder og stive Lemmer.
Jeg skjænkede derfor mine Fæller en Dram, tente min Pibe og opfordrede dem til at holde sig vaagne ved at fortælle noget.
Elias fortalte mange Historier, om hvorledes Nissen hadde huseret i Sandungen i gamle Dage, og paastod at det endnu var Blodflækker i Stalden der, efter at den en natt havde slaaet i hjel den hvide Hesten til Paal Sandungen; om hvorledes de stod i Vinduerne og saa, at han skrabede Saltet paa Hellen fra de andre Hestene til Kjæledyret sit, om gamle Jo Hakkloen, som havde Tjenestejente sammen med Huldren; om Lukas Finne, som havde boet i Fortjærnbraaten og kunde saa meget at han frelste Jorden sin for alle Slags Udyr, saa aldrig noget Kreatur blev slaaet eller revet for ham, - og meget mere, som havde tildraget sig i Nordmarken i gamle Dage.”

P. Chr. Asbjørnsen: En Nat i Nordmarken (1842)

5. Tegn et portrett av Knud Knudsen og gjør greie for språksynet hans. Hvilke diktere støttet og tok i bruk fornorskingslinjen? Finn teksteksempler.
Knud Knudsen lagde ikke noe helt nytt skriftspråk. Han mente at man ikke kunne tro at man kunne få det norske folket til å bruke et skriftspråk som ikke bugde på en talemåte som allerede eksisterte. Knudsen ville bygge på den norske uttalen av dansk. Knudsen kalles ofte for bokmålets far ettersom det er han som står bak fornorskingen som idag er kjent som bokmål eller riksmål. Ivar Aasen var en av de som støttet Knudsen.

6. Tegn et portrett av Ivar Aasen og gjør greie for språksynet hans. Hvilke diktere støttet og tok i bruk Landsmålet? Finn teksteksempler.
Ivar Aasen brukte mesteparten av sitt voksne liv til å skape et helt nytt skriftspråk, det som idag er kjent som nynorsk. Skriftspråket var bygd på dialektene. Aasmund Olavsson Vinje, Jan Prahl, Bjørnstjerne Bjørnson og P.A. Munch var diktere som støttet Aasen i sitt arbeid.
7. Forklar Knudsens slagord: ”Gradvishetens vej, ikkje bråhastens vej”.
Med dette slagordet mente Knudsen at man skulle gå gradvis frem med det nye skriftspråket, ved at man skulle bygge det norske språket på et språk som allerede eksisterte. Han mente det var å gå ”bråhastens vej” ved å lage et helt nytt skriftspråk.

8. Gjør greie for rettskrivningsmøtet i Stockholm i 1869. Hva var bakgrunnen, hvem deltok og hva ble resultatet?
Rettskrivningsmøtet i Stockholm ble det lagt frem flere reformer, og flere av dem har senere blitt gjennomført i alle de skandinaviske språkene. Bakgrunnen for møtet i Stockholm var den språklige skandinavismen, hvor det språklige ga utslag i arbeid for å minske avstanden i skrivemåten mellom de to skandinaviske skriftspråkene, dansk og svensk. I dette møtet deltok bl.a Knudsen og Ibsen som norske representanter. Resultatet ble latinske i stedenfor gotiske bokstaver, små bokstaver i substantiv og innføring av bokstaven å i stedenfor aa.
9. Hva gikk jamstillingsvedtaket i 1885 ut på?
Jamstillingsvedtaket gikk ut på ” om at træffe fornøden Forføining til at det norske Folkesprog som Skole- og officielt Sprog sidestilles med vort almindelige Skrift- og Bogsprog”. Dette er et av vedtakene som førte til at nynorsk, landsmål, ble offisielt språk i Norge ved siden av det tradisjonelle standardspråket i Norge, riksmål.
10. I 1878 ble det vedtatt at ”Undervisningen i Almueskolen saavidt muligt skulle meddeles paa Børnenes eget Talesprog”. Hva var grunnene til det?
Grunnene til dette var at det ville bli mye lettere for eleve å lære når det fikk høre og bruke sitt eget talemål. Det var vanskelig ettersom skriftspråket var på dansk, mens talemålet var norsk. Høytlesning ville derfor bli et problem, og det ble senere bestemt at klokkerdansken ikke lenger skulle gjelde som opplesningsmål heller.


Kilder:
http://www.skoleforum.com/stiler/rapport/det.aspx?id=5823
http://no.wikipedia.org/wiki/Ivar_Aasen
http://no.wikipedia.org/wiki/Jamstillingsvedtaket
http://www.caplex.no/media/magasinbilder/spraak/aasen.jpg