Knud Knudsen

Han var personen bak fornorskingen av det danske skriftspråket. Nå kjent som bokmål (rikmål).
Han skrev en rekke språkartikler der la han fram sitt språksyn og drøftet endringer han mente skulle gjennomføres. Han hadde liten tro på at Ivar Aasen og hans landsmål kunne gjennomføres.

Står for:
• Fornorske det danske språket
• Tilhenger av langsom og gradvis endring av skriftspårket.
• Var for samnorsk (sammenslåing av riksmål og landsmål)

Argumenter:
• Mente det var urealistisk å tro at det norske folk ville ta ibruk et skriftspråk som ikke bygde på noe eksisterende talemål. (aasen: et nytt skriftspråk i grunnlag av de norske dialektene )
• Bjørnstjerne bjørnson prøvde seg som landsmåls dikter, men gikk over til riksmål fordi landmål var for vansklig for han å lære, man mistet troen på aasens prosjekt og stiftet senere norsk riksmålsforbund.

Han la inn forslag til et rettskrivnings reform som gikk i hovedsak på å fjerne stumme bokstaver f.eks miil ble til mil og muus ble til hus. Fremmedord ble forenklet f.eks philosoph ble til filosof.
Han var drivkraften bak fornorskingen til riksmålet og var nøkkelperson bak det moderne bokmål.

Ibsen og knudsen var de norske representantene som i 1869 reiste til det skandinaviske rettskrivning i stokkholm, her la de inn norskag som senere har blitt innført i det skandinaviske språk:
1. Latinske bokstaver, ikke gotiske
2. Små bokstaver i substanti v
3. Innføring av bokstaven å istedet for aa.

Ivar Aasen:
• Foretrakk dansk istedet for landsmål da han selv skrev dagbøkere og brev.

Kilder: Grip Teksten (Dahl, Engelstad, Halvorsen, Jemterud, Torp, Zandjani) Aschehoug 2005.
http://www.norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/fuv/holein/Knudsen1.jpg

Norsk språkhistorie på 1800-tallet:

1. Pek på sammenhengen mellom språk og nasjonsbygging: På 1800-tallet var det nasjonsbygging mange steder i Europa, og språket var en viktig del i etableringen av den nasjonale identiteten. På denne tiden hadde Norge et dansk skriftspråk, og ettersom språk var det fremste kjennemerket i en nasjon ville Norge ha sitt eget talespråk og skriftspråk.

2. Hvem var morsmålets ”bestefedre” og hvilke språksyn sto de for? Nevn en sentral dikter som støttet hver av dem, og forklar hvordan.
J.A. Hielm og P.A. Munch var morsmålets ”besteforeldre”. Hielm ville fornorske dansken, men mente at norske ord forsiktig kunne brukes i dansken. Henrik Wergeland støttet Hielm, som brukte norske ord og uttrykksmåter i diktningen sin. Munch sto for et skriftspråk som var basert på en enkelt ”rein” dialekt og en skrivemåte som tydelig kunne vise slektskap med norrønt.


3. Forklar hvilken betydning Asbjørnsen og Moes eventyrsamlinger har hatt for utviklingen av det norske bokmålet.
Asbjørnsen og Moe har hatt stor innvirkning på utviklingen av det norske bokmål. De skrev fortellingene sine på dansk, men endret stilen ved muntlig fortelling. I fortellingene skrev de ofte med norske ord og uttrykk.


4. Finn ut hva som er spesielt norsk eller muntlig uttrykksmåte i de ord og uttrykk som er kursiverte i følgende eventyrtekst, og finn talemålsfjerne uttrykk i rammefortellingen:

”Søvnen vilde nu gjøre sin Ret gjældende, og Samtalen begyndte at gaa i Staa. Men i den Tilstand vi vare, tørre paa den ene Side som vendte mod Ilden, og vaade paa den anden, holdt jeg det for mindre raadeligt at overgive seg til en Slummer, hvoraf man ufeilbarlig skulde vaagne med hakkende Tænder og stive Lemmer.
Jeg skjænkede derfor mine Fæller en Dram, tente min Pibe og opfordrede dem til at holde sig vaagne ved at fortælle noget.
Elias fortalte mange Historier, om hvorledes Nissen hadde huseret i Sandungen i gamle Dage, og paastod at det endnu var Blodflækker i Stalden der, efter at den en natt havde slaaet i hjel den hvide Hesten til Paal Sandungen; om hvorledes de stod i Vinduerne og saa, at han skrabede Saltet paa Hellen fra de andre Hestene til Kjæledyret sit, om gamle Jo Hakkloen, som havde Tjenestejente sammen med Huldren; om Lukas Finne, som havde boet i Fortjærnbraaten og kunde saa meget at han frelste Jorden sin for alle Slags Udyr, saa aldrig noget Kreatur blev slaaet eller revet for ham, - og meget mere, som havde tildraget sig i Nordmarken i gamle Dage.”

P. Chr. Asbjørnsen: En Nat i Nordmarken (1842)

5. Tegn et portrett av Knud Knudsen og gjør greie for språksynet hans. Hvilke diktere støttet og tok i bruk fornorskingslinjen? Finn teksteksempler.
Knud Knudsen lagde ikke noe helt nytt skriftspråk. Han mente at man ikke kunne tro at man kunne få det norske folket til å bruke et skriftspråk som ikke bugde på en talemåte som allerede eksisterte. Knudsen ville bygge på den norske uttalen av dansk. Knudsen kalles ofte for bokmålets far ettersom det er han som står bak fornorskingen som idag er kjent som bokmål eller riksmål. Ivar Aasen var en av de som støttet Knudsen.

6. Tegn et portrett av Ivar Aasen og gjør greie for språksynet hans. Hvilke diktere støttet og tok i bruk Landsmålet? Finn teksteksempler.
Ivar Aasen brukte mesteparten av sitt voksne liv til å skape et helt nytt skriftspråk, det som idag er kjent som nynorsk. Skriftspråket var bygd på dialektene. Aasmund Olavsson Vinje, Jan Prahl, Bjørnstjerne Bjørnson og P.A. Munch var diktere som støttet Aasen i sitt arbeid.
7. Forklar Knudsens slagord: ”Gradvishetens vej, ikkje bråhastens vej”.
Med dette slagordet mente Knudsen at man skulle gå gradvis frem med det nye skriftspråket, ved at man skulle bygge det norske språket på et språk som allerede eksisterte. Han mente det var å gå ”bråhastens vej” ved å lage et helt nytt skriftspråk.

8. Gjør greie for rettskrivningsmøtet i Stockholm i 1869. Hva var bakgrunnen, hvem deltok og hva ble resultatet?
Rettskrivningsmøtet i Stockholm ble det lagt frem flere reformer, og flere av dem har senere blitt gjennomført i alle de skandinaviske språkene. Bakgrunnen for møtet i Stockholm var den språklige skandinavismen, hvor det språklige ga utslag i arbeid for å minske avstanden i skrivemåten mellom de to skandinaviske skriftspråkene, dansk og svensk. I dette møtet deltok bl.a Knudsen og Ibsen som norske representanter. Resultatet ble latinske i stedenfor gotiske bokstaver, små bokstaver i substantiv og innføring av bokstaven å i stedenfor aa.
9. Hva gikk jamstillingsvedtaket i 1885 ut på?
Jamstillingsvedtaket gikk ut på ” om at træffe fornøden Forføining til at det norske Folkesprog som Skole- og officielt Sprog sidestilles med vort almindelige Skrift- og Bogsprog”. Dette er et av vedtakene som førte til at nynorsk, landsmål, ble offisielt språk i Norge ved siden av det tradisjonelle standardspråket i Norge, riksmål.
10. I 1878 ble det vedtatt at ”Undervisningen i Almueskolen saavidt muligt skulle meddeles paa Børnenes eget Talesprog”. Hva var grunnene til det?
Grunnene til dette var at det ville bli mye lettere for eleve å lære når det fikk høre og bruke sitt eget talemål. Det var vanskelig ettersom skriftspråket var på dansk, mens talemålet var norsk. Høytlesning ville derfor bli et problem, og det ble senere bestemt at klokkerdansken ikke lenger skulle gjelde som opplesningsmål heller.


Kilder:
http://www.skoleforum.com/stiler/rapport/det.aspx?id=5823
http://no.wikipedia.org/wiki/Ivar_Aasen
http://no.wikipedia.org/wiki/Jamstillingsvedtaket
http://www.caplex.no/media/magasinbilder/spraak/aasen.jpg

Henrik Ibsen

1. Henrik Ibsen ble født 20 mars 1828 i Skien og døde 23 mai 1906 i Kristiania. Han var en norsk dramatiker og har i senere tid påvirket en rekke kunstnere rundt om i verden. Ibsen blir omtalt som det moderne dramas far.
Ibsen vokste opp i en velstående familie, men da han var 8 år gikk faren konkurs. Ibsen måtte selv ut å arbeide som 15 åring, og flyttet derfor hjemmefra. Ibsen levde mange år i utlandet, bl.a i København, Italia og Tyskland, hvor han skrev mange av sine mest kjente verker. Verkene hans ble sendt til teater hvor de ble dramatisert. Etter William Shakespeare regnes Ibsen som den nest mest spilte dramatikeren i verden, med sine kjente storverk ”Peer Gynt” og ”Kejser og Galilæer”.
2. Livet til Henrik Ibsen kan deles inn i 3 faser innenfor forfatterskapet:
- Historiske dramaer, idedramaer og dikt: Brand og Peer Gynt. Her vil Ibsen skildre virkeligheten så realistisk som mulig.
- Borgelige samtidsdramaer og realistiske dramaer: Et dukkehjem og Gengangere. Her tok Ibsen opp kvinneundertrykkelse og et samfunn uten rettigheter.
- Psykologiske dramaer: Vildanden og Fruen fra havet. Her skrev han om mennesket som individ, og han ville ha bort hindringer om hindret mennesker i å utfolde seg.

3. ”Den restrospektive metoden”: er en fortellermetode som bl.a brukes i skjønnlitteratur, film og teater. Denne metoden betyr at man får et tilbakeblikk på det som har skjedd i fortiden, og som ligger til grunne for handlingen i nåtiden. Ibsen bruke denne metoden i nesten alle sine skuespill , og den var selve forutsetningen for de realistiske, kritiske samtidsdramaene. Eksempel fra Villanden er når Hjalmar forteller barndomsvennen Gregers om hvordan han møtte sin kone Gina.

Kilder:
http://www.swinepalace.org/2009.2010/DollsHouse/ibsen.jpg
http://no.wikipedia.org/wiki/Retrospektive_teknikk
http://denkulegeita.blogspot.com/2009/01/henrik-ibsen.html

Det moderne gjennombruddet

1. Litteraturens program: Georg Brandes mente litteraturen måtte kritisere og avsløre gammeldagse holdninger for å vekke debatt i samfunnet. Han skrev programformuleringen i perioden kritisk realisme. Hvis litteraturen skrev det som var sant, var den moderne, mente Brandes. Han mente at Norge hadde flere fremskritt, men at tradisjon og mønstre i holdninger til bl.a ekteskap, kvinner og religiøse spørsmål hang igjen. Han ville ha en forandring på dette, for å få disse spørsmålene under debatt i samfunnet.

2. Realismebegrepet: Vi ser naturalismen som en del av realismen fordi begge ville øve samfunnkritikk og tok et oppgjør med romantikken. Begge ville skildre samfunnet slik at nød, understrykkelse og urettferdighet ble avslørt.

Realistene ble oppfattet som optimistiske, ettersom de mente at menneskene har en vilje, og at de kan velge ansvar og moral. Naturalistene mente at menneskelivet er bestemt av arv og miljø, og de skulle skildre virkeligheten så nøyaktig som mulig. Litteraturen ble oppfattet som pessimistisk.

De hadde forskjellig skrivemåte, ettersom realistene ville ”avdekke virkeligheten”, mens hos naturalistene skulle ”hele sannheten” fram.


3. Bjørnstjerne Bjørnson: Bjørnsterjene Bjørnson var et samfunnsmenneske og forfatter, og han mente det var alle menneskers plikt ”å arbeide for virkelig likhet, virkelig frihet og virkelig opplysning.”Dette er nøkkelord for livet og diktningen hans gjennom livet.


4. Faderen: I novellen Faderen, kommer realismen til uttrykk ved at menneskene kunne gjøre de rette valgene. Realismen handler om å være optimistiske og ha fremtidstro, noe faren i novellen har. Realistene ønsket å formidle en virkelighet, som er mest mulig sann og troverdig. Handlingen skjer kronologisk, karakterene har personligheter og er troverdige i samtiden.

Kilder:
http://no.wikipedia.org/wiki/Realisme_(litteratur)
http://img.nrk.no/img/426430.jpeg

Det moderne prosjektet

1. Hvem mente hva?
Lag en oversikt over hvordan disse personene har bidratt med ideer til det moderne prosjektet Bruk lærebokteksten og tekster fra tekstsamlingen.

a. John Lock:
Empirisme: Han var en av dem som først formet ideene bak det moderne prosjektet, bla i sine arbeid hvor han tar opp de grunnleggende spørsmålene. Han var en filosof som mente at kunnskap må bygge på erfaring og sansing.

b. Jean-Jacque Rousseau (tekst side 333) :
Folkesuvernitetsprinsippet : Moderne grunnlover byggere på folkesuverintetsprinsippet. Han mente at folket skulle ha mest makt, men han foreslår et samfunn der individuelle hensyn må vike for fellesskapet. Han mente også at allmenviljen skal sikre frihet til alle individer.

c. Voltaire (tekst side 331):
Deisme: Han anerkjente Gud som skaper, men at Gud ikke åpenbarer seg eller styrer verden. Deismen innebærer at ingen ting er forutbestemt, og menneskene har mer frihet til å styre verden og egne liv.

d. Denis Diderot: Han var redaktør av den første moderne encyklopedi. Gjennom 35 bind skrev han om mange liberale og progressive ideer. Hans mål var å ”forandre den tradisjonelle måten å tenke på”, og han skerv om kunnskap og holdninger til bla Voltaire og john Locke.

e. Ludvig Holberg (tekst side 329): Ludvig Holberg brukte innholdet i fortellingene sine som på en indirekte måte var kritikk av det samfunnet han levde i. Han var kritisk til å pugge religiøse forklaringer på skolen som ikke var forståelige, og mente at det var nyttigere fag man kunne lære.


f. Henrik Wergeland (tekst side 337): Han var for religionsfrihet og toleranse, og jobbet for å få omgjort ”Jødeparagrafen” i Grunnloven. Han var en del av venstreromantikken, som ønsket frigjøring for både mennesker og nasjoner.

g. Charles Darwin:

Darwinisme: Anerkjent naturvitenskapmann, og skrev bla Artenes opprinnelse. Han er også kjent for sitt arbeid innefor systematikk, økologi og paleontologi.

Kilder:
http://www.spaceandmotion.com/Images/philosophy/john-locke.jpg
Spenn, s. 10-39
http://no.wikipedia.org/wiki/Denis_Diderot
http://no.wikipedia.org/wiki/Charles_Darwin

Kildekritikk oppgave 7-9

Det vanskeligste å gjennomføre av dette, var å putte inn fotnoter etter avsnittet jeg har skrevet inn i teksten, ettersom jeg ikke vet hvor man finner det i Microsoft Word.

Det er pålitelige kilder, ettersom teksten som vi har brukt er et sitat fra noe en person har sagt eller skrevet, og vi har lagt ut linken til siden i boken eller nettet vi har brukt nederst på siden.

Kildebruk kan være et problem i oppgaver, bl.a fordi man må være sikre på at kildene er riktige og stemmer med fakta. Det som er fint med kilder, er at man kan vise tilbake til tekster man har skrevet i skolearbeidet og man kan se på flere kilder for å finne ut riktig fakta.

Fordypningsoppgaven

Til nå har jeg fått lest ferdig romanen jeg skal skrive særemne om. Jeg har også fått sett filmen, og kan nå begynne å skrive adaptasjon.

Adaptasjon - Den siste revejakta

Boken ” Den siste revejakta ” starter med en introduksjon av personer og miljø. Boken er skrevet i 1. person, og vi får derfor se historien gjennom hovedpersonens øyne. I det første kapittelet ser man frem i tid, og man får et innblikk av hva som har hendt med hovedpersonen etter handlingen i boka. Dette er blitt fjernet i filmen, og jeg tror dette er fordi innledningen i boken hadde blitt for lang, og litt forvirrende hvis man hadde hatt det på film.
Filmen begynner derimot rett på sak, og går rett til hovedpoenget i filmen. De har fått med en veldig detaljert beskrivelse av hasj-kjøpet, noe som vises ganske likt både i bok og film. Det tror jeg er fordi det er både hovedtema og hovedpoenget i boken, og derfor viktig på filmen.
Den største endringen fra boken til filmen, er mengden av beskrivelse på bl.a personer og miljø. I boken skildrer de bl.a miljøet i Oslos gater en tidlig morgen, noe som ikke blir vist på filmen.

Bilde:
http://www.dvdarkivet.no/quiz/images/189/189.jpg

Fordypningsoppgaven

Til fordypningsoppgaven i norsk har jeg valgt å skrive om roman/filmoppgaven, og sammenligne boken "Appelsinpiken" av Jostein Gaarder, til filmen "Appelsinpiken". Jeg har til nå lest kapittel 1 og 2.